Mange drømmer om late sommerdager på sjøen, i egen båt, men å kjøpe seg egen båt koster mye penger. Det er selvsagt ikke gratis å låne penger, men mange velger allikevel å lånefinansiere båtkjøpet frem for å spare opp penger først.

Båtlån eller forbrukslån

I de fleste tilfeller vil det være mye rimeligere å ta opp et lån med pant i båten, enn å gå for et usikret forbrukslån som brukes til kjøp av båt. Det finnes flere banker på det norske markedet som tilbyr lån til båt, med dagens rentenivå stort sett med en effektiv rente på 6-7%.

De fleste båtlån krever at du har minimum 20% egenkapital, men for å oppnå beste rente må du kunne betale 35% av kjøpsprisen kontant. Det skilles normalt på båter over og under syv meter, der lån med pant i de mindre båtene normalt har en marginalt høyere rente. Noen lån stiller som en forutsetning at du har kaskoforsikring på båten det tas pant i, men dette gjelder ikke alle banker, så sjekk betingelsene på lånet nøye.

Kjøper du ny båt fra forhandler er det normalt aldri noe problem for banken å ta pant i båten, og de vil ikke stille spørsmål ved kjøpsprisen eller verdien på båten. Kjøper du derimot båten brukt fra en privatperson, bør du kontakte banken før du signerer kjøpsavtalen. Banken vil da foreta en verdivurdering av båten og basert på dette beregne hvor stort et beløp de er villige til å låne deg.

Har du ikke penger på bok til å dekke egenkapitalkravet på et båtlån, kan et alternativ være å låne denne delen via et forbrukslån uten sikkerhet og ta opp resten av kjøpesummen som et båtlån. På denne måten kan du lånefinansiere 100% av kjøpsprisen, men du får en betydelig lavere rente på størsteparten av kjøpesummen, enn om du hadde finansiert hele summen med et forbrukslån.

Spare opp til kjøp av båt

Hvor lenge trenger man egentlig å spare for å kunne spare opp til kjøp av båt? Dette er selvsagt helt avhengig av hvor mye du klarer å spare i måneden og hvor dyr båt du ønsker å kjøpe, men vi skal her se på et tenkt eksempel.

Hvis vi tar utgangspunkt i en relativt nøktern båt med en kjøpspris på 250.000kr. Og et månedlig sparebeløp på 5000kr. Krever det ikke mye mattekunnskaper å regne ut at man klarer å spare 60.000kr. I året og at det derfor vil ta fire år og to måneder å spare opp nok penger til å kjøpe drømmebåten. I dagens marked får man omtrent ikke renteinntekter på vanlige bankinnskudd, og det lille man oppnår vil knapt dekke inflasjonen, så vi kan av praktiske årsaker holde dette utenfor regnestykket.

Hvis vi derimot ikke ønsker å betale hele kjøpsprisen kontant, men velger å lånefinansiere 65%, hvilket vil si vi trenger 35% egenkapital, tilsvarende 87.500kr, må vi spare i ca. Halvannet år for å ha tilstrekkelig kontanter til å dekke egenkapitalen på båten. Med denne egenkapitalen vil du måtte låne omtrent 162.500kr. For å kunne kjøpe båten. Hvis vi forutsetter at du, etter at du har tatt opp lånet og kjøpt båten, kan betale samme beløpet i avdrag som du tidligere sparte opp hver måned, altså 5.000kr., vil du kunne nedbetale lånet på rett rundt 3 år, og lånet vil ha en totalkostnad på ca. 20.000kr, med dagens rentebetingelser.

Som vi ser av regnestykket over, vil du hvis du lånefinansierer 65% av kjøpesummen, ha nedbetalt lånet omtrent samtidig som tidspunktet du hadde klart å spare opp hele kjøpesummen (fire måneder senere for å være helt nøyaktig). Du vil med andre ord kunne nyte godt av avslappende dager på sjøen, mer enn to og et halvt år tidligere hvis du lånefinansierer kjøpet enn om du velger å spare opp hele kjøpesummen først, og samtidig sitte uten gjeld i båten omtrent på samme tidspunkt som du hadde hatt råd til å kjøpe båten ved full oppsparing. Dette vil koste deg ca. 20.000kr. I kredittomkostninger og regnestykket er selvsagt basert på at du klarer å betale et avdrag hver måned som tilsvarer beløpet du ellers hadde klart å spare opp.

Forskjellen på et forbrukslån og et smålån er ikke greit å bli klok på. Bankene som tilbyr disse lånene, omtaler de gjerne om hverandre. Samtidig er det klart at et smålån nødvendigvis må ha en begrenset lånesum sammenlignet med et forbrukslån. I utgangspunktet er begge begrepene temmelig like, men de fleste banker vil nok definere et smålån som et forbrukslån på inntil 50 000 kroner.

Hva er så et forbrukslån?

Et forbrukslån, enten det er stort eller lite, kan brukes til hva som helst. Bankene krever ikke at lånebeløpet går til et spesifikt formål, slik det er med boliglån, billån, lån til fritidseiendom eller båt, og så videre. Årsaken til at bankene har begrensninger for bruken på de sistnevnte, er at de normalt tar pant i objektet du låner til, og dermed har sikkerhet for lånet. For å få forbrukslån derimot, kreves det ikke at du stiller med sikkerhet.

De fleste forbrukslån kan også skaffes til veie raskere enn de andre typene lån, nettopp fordi det ikke kreves sikkerhet (noe som tar tid på grunn av tinglysning, verditakst, osv.). I dag søker man på nett og får svar med en gang, mens utbetalingen går unna på mellom 1 og 3 dager.

Smålån kan ha høyere renter

Et lite forbrukslån har ofte høyere nominelle renter enn et større. De laveste rentene som tilbys på forbrukslån, finner vi hos de bankene som har lån på inntil 500 000 kroner. Rentebetingelsene blir uansett fastsatt etter en individuell vurdering av søkeren, men startpunktet for beregningen, den laveste nominelle renten, er høyere på mange smålån. De vanligste minsterentene ligger rundt 7% hos banker med store lån, mens tilsvarende for de som fokuserer på smålån ligger på rundt 9%.

Gebyrkostnader varierer

Noen av bankene som tilbyr kun smålån har ingen eller lave etableringsgebyrer, mens hos storbankene ligger denne omkostningen gjerne rundt 900 kroner. Dette kan ha betydning dersom du låner lite penger, fordi gebyret får såpass stor prosentvis innvirkning på den effektive renten, avhengig av hva renteforskjellen er. Om du søker om å låne 10 000 kroner hos henholdsvis Bank Norwegian (etableringsgebyr er på 950 kroner) og Frogtail (etableringsgebyr på 495 kroner), vil forskjellen på rentene likevel kunne gjøre at tilbudet fra Bank Norwegian kommer best ut. Det vet man først når tilbudene kommer i innboksen.

Banker for smålån

De mest populære bankene for smålån inkluderer trioen Thorn, L’EASY og Klikklån (samme eierstruktur bak alle tre bankene), samt Frogtail og Folkia. Sistnevnte tilbyr strengt tatt det vi kan kalle for mikrolån, mens de andre har maksimale lånegrenser på mellom 20 000 og 50 000 kroner. Hos Thorn kan du låne inntil 100 000 kroner uten sikkerhet. Rentene starter høyere hos disse bankene, enn hos de med de største forbrukslånene, men gebyrene er gjennomgående lavere. Tilbakebetalingstiden avhenger av banken og lånebeløpet. Lengste nedbetalingstid finner du derfor hos Thorn, mens Frogtail og Folkia er de med korteste nedbetalingstid. Se flere smålån her: Billigeforbrukslån.no/smålån/

Banker for store forbrukslån

Det er 4-5 banker som utmerker seg når det gjelder de største forbrukslånene. OPP Finans, Bank Norwegian og yA Bank tilbyr usikrede lån på inntil en halv million kroner. I tillegg har du Komplett Bank som tilbyr en brukskreditt på inntil samme sum. Santander Consumer Bank og Re:member kan også nevnes, men deres maksimale lånegrense er på 350 000 kroner. Du kan selvsagt søke om smålån også fra overnevnte, fordi det laveste lånebeløpet varierer mellom 5 000 kroner og 25 000 kroner. Alle disse bankene peker seg ut som de med de laveste nominelle rentene. Nedbetalingstiden hos disse bankene er inntil 15 år hos de med høyeste lånesum, og 12 pr hos de som lar deg låne inntil 350 000 kroner.