Blant mange folk i Norge, gjerne de med formue, er dette en av de mest forhatte skatter vi har. Men, det er også en skatt som kommer velferdssamfunnet til gode og dette har i alle år vært en av de største årsakene til at skatten ikke har blitt avviklet. Når en ser på land vi bruker å sammenlikne oss med, så har flere av disse avviklet formueskatten. Dette gjelder blant annet Danmark, Sverige, Finland og Tyskland. Alle disse landene avviklet formueskatten på 1990- og 2000-tallet og i dag er det kun Frankrike, Sveits og Spania, som sammen med Norge, har formueskatt. Med den økende offentlige gjelden i mange europeiske land, har diskusjonen om formueskatt kommet opp igjen. Dette er en mulighet for land med stor offentlig gjeld, til å øke inntektene samt et tiltak som IMF (Det internasjonale pengefondet) har utpekt som en løsning for å styrke de offentlige inntektene, og dermed få en bedre balanse på statsbudsjettene.

En skatt for de rike

Formuesskatten i Norge er en skatt på det som kalles netto formue og betales til kommune og stat. Skatten betales av personlige skattytere og selskaper, med unntak av aksjeselskaper. La oss se på hva formuesskatt egentlig er og hvordan den fungerer i Norge. Kort og godt kan en forklare formueskatt med at det er en skatt på netto formue. Regnestykket er egentlig veldig enkelt. Staten legger sammen den totale verdien av de objekter, som betegnes som formuesobjekter. Dette gjelder blant annet fast eiendom, bankinnskudd, aksjer og næringskapital. Så trekkes det en har av gjeld fra og er resultatet positivt, så må en betale formueskatt. Dette er selvsagt en skatt som rammer de med formue, noe som også er grunnen til at den er upopulær blant mange.

For personer var formuesskatten i 2015 på 0,7% til kommunen og 0,15% til staten. Dette gjaldt for den delen av formuen som var over 1,2 millioner. Sammen med formueskatten for selskaper, med unntak av aksjeselskaper, så innbragte denne skatten 14 milliarder til staten i 2014. Dette er rundt 1% av alle skatteinntekter i Norge.

Hvordan fastsette verdier

Når en skal fastsette verdier på ulike formuesobjekter, så kan det fort tenkes at her blir det stor uenighet. Med store verdier kan det fort bli snakk om mye penger, og folk flest vil jo ikke betale mer enn nødvendig i skatt. Men det hele er forenklet i form av regler, som forteller om hvordan formuesobjektene skal verdsettes. Har du stående en million i banken, så er det en formue på en million. Med boligen er det en annen sak. Her blir primærboligen fastsatt ut fra likningsverdien. Denne utgjør 25% av markedsverdien. Så har boligen din en likningsverdi på kr 500 000, så mener skatteetaten at din bolig har en markedsverdi på to millioner. Sekundærboliger, som er andre eiendommer, hytter osv., verdsettes til 80% av markedsverdien. Når det gjelder gjelden, så verdsettes denne alltid fullt ut, altså til 100%.

Verdivurdering av løsøre

Det må også betales formuesskatt av løsøre. Her er det et fribeløp på kr 100 000, hvilket betyr at du kun må betale skatt på den delen som overstiger dette beløpet. Løsøre er f.eks. bil, båt, motorsykkel, moped, campingvogn, alt av verdier som hører til hjemmet, fritidsutstyr og til og med kjæledyr. Det finnes litt forskjellige måter å fastsette verdien på blant annet bilen og båten. Verdien av bilen din fastsettes etter en skala som tar utgangspunkt i bilens opprinnelige listepris som ny. Jo eldre bilen din er, desto lavere vil prosentsatsen av listeprisen være. Samme metoden brukes også med campingvogner.

Med båter er det litt annerledes. Verdien på en båt følger ikke samme verdifall som en bil og derfor er reglene litt annerledes. Hvis salgsverdien er lavere enn kr 50 000, vil den verdsettes under innbo. Er båtens verdi kr. 50 000 eller høyere, så vil båten verdsettes til 75% av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, vil det være den antatte salgsverdi som gjelder. Ved innbo vil det gjelde verdisaker som malerier eller andre kunstgjenstander.

Ut fra størrelsen på inntektene staten får fra formuesskatten, er det liten tvil om at den er nyttig post på statsbudsjettet.

Med et kredittkort får man tilgang til lånte penger, og man kan utsette betalingen i nesten to måneder på de beste kredittkortene uten at det koster noe å bruke det. Følgelig er dette veldig fleksibelt og gunstig for bedrifter, spesielt der de ansatte ofte har utlegg i form av innkjøp, drivstoff, reiser eller lignende som det er ugunstig for den ansatte å legge ut for med private penger. Dette, og flere andre grunner til hvorfor man bør bruke kredittkort i bedriften, skal vi se nærmere på her.

Spar penger på alt av innkjøp

Mange kredittkort har et konsept som kalles for cashback. Her får man penger tilbake når man handler med kortet, og prosenten kan være alt fra 1 til 20 prosent avhengig av bransje, type kort og så videre. Er man en del av en bedrift der de ansatte reiser mye, så kan det være gunstig å få et kredittkort som gir cashback på flybilletter. Har man et par hundretalls flyreiser årlig så vil det ikke bare være lettvint å betale for reisene med det aktuelle kredittkortet, men det vil også være gode muligheter for opptjening av bonuspoeng/penger.

Man kan også utstyre de ansatte med kredittkort som gir cashback på alt de handler. Har man mange småkjøp i en bedrift, så kan dette kjapt bli flere tusen kroner årlig. Og bonusen kan for eksempel godskrives de ansatte, i form av vinlotteri, gaver eller lignende.

https://youtu.be/DBesWFJ42kA

Få gunstige drivstoffbonuser

Utgifter til bensin eller diesel utgjør en stor del av utgiftene til mange norske bedrifter. Tar man for eksempel en bedrift som daglig har flere titalls biler i bruk, så fylles nok tanken opptil flere ganger i uken. Skaffer man seg et kredittkort med drivstoffbonus – et såkalt bensinkort – så kan man spare inntil 80 øre liter per tank. Her snakker vi fort flere hundrelapper i måneden, og de fleste ansatte vil nok klare å spare flere tusen kroner årlig på dette. Har man 50 sjåfører som sparer 3000 kroner hver på drivstoff i året (dette er ofte maksgrensen man kan spare med et slikt kort), så har man plutselig 150 000 kroner ekstra å rutte med.

Og da er det plutselig ikke småpenger man har spart – bare fordi at de ansatte betaler for drivstoffet med kredittkort. Det blir litt av et julebord dersom alle de ansatte «spleiser» på denne måten?

Enkel oversikt for enkeltpersonsforetak

Hvis du derimot er en del av et mindre firma, og driver enkeltpersonsforetak, så er det også gunstig med et kredittkort for bedriftens utlegg. Ettersom man ikke tar ut lønn i denne typen bedrift, så vil det være gunstig å heller betale ned kredittkortregningen én gang i måneden enn å flytte litt og litt penger mellom kontoer flere ganger i uken. Dette vil også gjøre det enklere for den som fører regnskap. Kanskje kan man ha to kredittkort – ett for private utlegg, og et for de utleggene som angår bedriften direkte.

For deg som driver eget firma vil det også være gunstig med bonuser på bensin, eller cashback på normale handler. Generelt så kan det være mye penger å spare på slike kredittkort, så vi anbefaler absolutt at man bruker de aktivt i mindre firmaer også.

Unngå private utlegg for de ansatte

Mange ansatte reiser mye i jobben, handler lunsj eller gjør innkjøp på vegne av bedriften. Har de ikke fått sitt eget kredittkort fra arbeidsgiveren, så blir de nødt til å legge ut gjennom vanlig lønn eller et privat kredittkort. Og det er slettes ikke alle som har økonomien til dette, og kanskje synes de dette er for flaut til å ta opp med sjefen. På denne måten kan hverdagen til en ansatt bli ødelagt gjennom utlegg på vegne av bedriften, noe som enkelt kunne ha vært løst dersom bedriften stilte opp med kredittkort.

Følgelig anbefales det alltid at man har en ordning med kredittkort i bedriften som de nødvendige ansatte har tilgang til for å gjøre utlegg til reiser, overnattinger, innkjøp og så videre.